Bjørnen kan bidra til å løse mange av helseproblemene våre, på grunn av sin spesielle livsstil. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Er det fett å være bjørn?

Publisert 7. mai 2018
Arter og naturtyper

Først spise seg sykelig feit, og så sove en hel vinter. Et menneske ville neppe ha overlevd et sånt forsøk, men vi har mye å lære av bjørnens spesielle livsstil.

Fra april og utover våkner den skandinaviske brunbjørnen, etter å ha sovet i flere måneder. Den sover dypt, og senker både kroppstemperatur, puls og pustefrekvens. Men i motsetning til andre dyr som går i dvale, er den fortsatt bevisst og kan reagere på forstyrrelser.

Hva ville skjedd med meg om jeg våknet på våren etter å ha ligget stille i flere måneder, brukte det neste halve året på å spise meg sykelig feit, for så å legge meg og miste all overvekt igjen? Jeg ville trolig ha dødd av det, men bjørnen har brukt århundrer på å tilpasse seg denne livsstilen.

Hjertesvikt og sykelig overvekt

Ny og spennende forskning fra Det skandinaviske bjørneprosjektet viser at bjørnen kan bidra til å løse mange av menneskets helseproblemer. Siden 2010 har prosjektet samarbeidet med leger, veterinærer, økologer og fysiologer for å undersøke bjørnens fysiologiske tilpasninger. Ved å forstå disse tilpasningene, kan vi finne metoder for å behandle for eksempel hjertesvikt, beinskjørhet, diabetes og sykelig overvekt.

Gjennom Bjørneprosjektet finansierer vi, sammen med Naturvårdsverket i Sverige, forskning på bjørn. Selv om helseperspektivet er interessant, ønsker vi først og fremst å samle kunnskap om bjørnen som art og som en del av økosystemet. Vi i forvaltningen har lært masse, blant annet om bjørnens årssyklus.

Skit som avslører bjørnens meny: Her er det både hår fra elg og rester etter maur. Foto: Veronica Sahlén, Miljødirektoratet

Hannene tidligst ute

Forvaltningsåret baserer seg på denne kunnskapen, og det starter når bjørnene våkner på våren. Vanligvis er det bare de store hannbjørnene og yngre enslige bjørnene som er ute av hiet så tidlig at snøen fortsatt ligger. Binnene holder seg i hiet litt lenger med ungene sine. Derfor overvåkes ikke bjørn gjennom sporing på snø, som de andre rovviltartene.

Bjørnen har ulike behov gjennom året. Fra snøen smelter til det begynner å spire ute i naturen, spiser den gress og urter og gamle bær fra høsten. Deretter står maur på menyen. Fra midten av mai jakter bjørnen på kalver av elg og rein, til kalvene blir store nok til å løpe unna. Vårdietten er rik på protein, og bjørnen bygger størrelse, skjelett og muskler.

Presses ut av større bjørner

På våren hender det at feltmannskapet vårt i Statens naturoppsyn får meldinger om bjørner som blir observert nær folk, på plener eller åkrer, til tross for at bjørner generelt er sky. Oftest er det mindre individer, eller binner med unger. Store voksne bjørner kan være farlige for de mindre i konkurranse om skogens ressurser og presser dem ut fra de «gode» områdene langt unna folk.

Binner med unger er i tillegg utsatt for en annen trussel: Ungedrap. Hvis en eldre, dominant hann forsvinner fra hjemområdet sitt, åpner det for andre hanner. I brunsten går disse rundt og leter etter en partner. Hvis de finner ei binne med unger, som de ikke paret seg med året før, kan de drepe ungene for å få pare seg med binna. Dersom det felles store, eldre hanner på skadefelling eller lisensfelling, vet vi også at færre unger kommer til å overleve kommende år.

20 000 kalorier om dagen

Bjørner som dukker opp nær bebyggelsen på våren forsvinner oftest av seg selv etter hvert. Etter at brunsten er avsluttet i månedsskiftet juni/juli, og det er mer bær i skogen, er det ikke lenger like vanlig å observere bjørn. Da begynner bjørnen å lagre fettreservene den skal leve på gjennom vintersøvnen, og når bærene er modne kan den spise i overkant av 20 000 kcal per dag. Det er ti ganger mer en dagsbehovet for en person på 60 kilo!

Kroppen er nå innstilt på å lagre så mye fett som mulig, og bjørnen foretrekker mat som enkelt omdannes til fett. I denne perioden går også tap av sau til bjørn opp. Det er ikke uvanlig at en bjørn tar flere søyer om gangen og kun spiser fettvevet langs brystbeinet og jurene.

Fra august blir bjørnen gradvis mindre aktiv, og den gjennomgår fysiologiske endringer for å forberede seg for vintersøvnen. Forskningen viser at bjørnen i gjennomsnitt går i hi ca. 24 oktober, og det er derfor lisensfellingen avsluttes 15. oktober.

Typisk bjørnehi. Her sover bjørnen dypt i flere måneder, og senker kroppstemperatur, puls og pustefrekvens. Foto: Veronica Sahlén, Miljødirektoratet

Følsom for forstyrrelser

I denne perioden er bjørnene veldig følsomme for forstyrrelser. Målinger viser at aktiviteten mange ganger er så lav at det ser ut som om bjørnene har gått i hi, til tross for at de fortsatt er på vei til hiet. Samtidig øker aktiviteten i skogen, når jegere skal ut å høste elg og andre hjortedyr.

Når bjørn en sjelden gang angriper mennesker, skjer det oftest i tiden rett før bjørnen går i hi, og det er oftest jegere som blir skadet. Det kan skyldes at jegere beveger seg stille og tenker på vindretning, men også at bjørnen har vanskeligere å flykte enn ellers på året. I stedet forsvarer den seg mot det den oppfatter som en trussel. I perioden 1977 til 2016 ble i snitt én person årlig skadet av brunbjørn i Skandinavia. To er blitt drept i samme tidsrom.

Klima for bjørn?

Selv om vi har høstet mye kunnskap om bjørnen, endres forutsetningene hele tiden. I et større forskningsprosjekt ved Senter for grunnforskning i Oslo, undersøker eksperter innen ulike fagfelt hvordan klimaendringene vil påvirke hjortevilt og bjørner.

Hva skjer om beitesesongen blir lengre, og bjørnen går i hi seinere? Hva om varmere klima påvirker bærproduksjonen, slik at det blir mindre mat tilgjengelig i skogen? Forskningen kan kanskje svare oss på om det blir fett å være bjørn i framtida også.