Mister vi det som lever i naturen, så mister vi også vann, mat, luft, medisiner og alle opplevelsene. Vi må ta vare på det som lever i naturen, og derfor verner vi områder. I Norge har vi over 2900 verneområder. Noen er små og noen er store. Og noen er i nærheten av der du bor

Mister vi det som lever i naturen, så mister vi også vann, mat, luft, medisiner og alle opplevelsene. Vi må ta vare på det som lever i naturen, og derfor verner vi områder. I Norge har vi over 2900 verneområder. Noen er små og noen er store. Og noen er i nærheten av der du bor. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.

Naturvern trygger framtida

2 Publisert 29. mai 2018
Arter og naturtyper, Verneområder

I naturen vår lever tusenvis av livsviktige hjelpere som bidrar til å sikre våre livsvilkår, som gir oss mat, medisiner, rent vann, renser lufta, regulerer temperaturer og demper effektene av klimaendringene. Å verne natur for å bevare arter og økosystemer trygger framtida vår.

Tap av natur og arter er en av de store globale miljøutfordringene. Hovedårsaken til at arter forsvinner og trues av utryddelse, er at leveområdene deres minker eller forsvinner helt.

Globalt er mer enn tre firedeler av landområdene vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet. I mange områder har den negative påvirkningen gått så langt at vi ikke lenger kan reparere de skadene dette påfører naturen.

Endret arealbruk, jorderosjon, forurensing av matjord, tap av våtmarker, avskoging, tap av naturmangfold og at ferskvann tappes og tørker ut, er viktige årsaker.  Globalt er våtmarker særlig hardt rammet. 54 prosent av verdens våtmarker har forsvunnet som følge av utbygging, oppdyrking og torvuttak i løpet av de siste 120 år.

I løpet av de siste 150 årene har vi mennesker endret kloden vi bor på i et voldsomt tempo.  Utnyttelse av naturressurser har vært et viktig grunnlag for stor velstandsøkning i de fleste land, også i Norge.  Utbygging av vannkraft, bygging av veier og industriområder, utvikling av moderne jord- og skogbruk og arealer til å bygge boliger for en økende befolkning har endret natur- og kulturlandskapet i Norge.

Samtidig som utbygging og industrialisering skjøt fart i mange land, kom de første tankene og forslagene om at noe natur burde bevares slik den var, for at også kommende generasjoner kunne få oppleve den.  Norge fikk sin første naturfredningslov allerede i 1910.

De første naturfredningene var særlig knyttet til det som var sjeldent og veldig spesielt. Det gjaldt natur som ble vurdert som en form for arvegods, som en skulle ta godt vare på.  I Norge er fredningen av eiketreet «Den gamle mester» i Krødsherad kommune i Buskerud et eksempel på dette.

Fjellreven er truet. Klimaendringer og menneskelig aktivitet gjør det vanskelig for den å overleve. Bevaring av bestanden er én av mange grunner til hvorfor noen områder vernes.

Fjellreven er truet. Klimaendringer og menneskelig aktivitet gjør det vanskelig for den å overleve. Bevaring av bestanden er én av mange grunner til hvorfor noen områder vernes. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.

Et nettverk av verneområder

I 1962 ble Norges første nasjonalpark, Rondane, opprettet. Det går noen linjer fra datidens naturfredninger til dagens vernepolitikk, selv om mye også er endret.

Å bevare viktige naturområder for kommende generasjoner gjelder fortsatt. I dag er det et nasjonalt mål vedtatt av Stortinget at verneområdene skal sikre et representativt utvalg av norsk natur. Verneområdene skal fange opp variasjonen i landskap, naturtyper og plante- og dyreliv som finnes i Norge. Det betyr at verneområdene ikke bare skal inneholde det sjeldne, vakre eller veldig spesielle, men også det som er typisk natur i nord, vest, sør og øst.

Ved å verne en viss andel av alle typer natur, sikrer vi leveområder for planter og dyr som lever over hele Norge.  Det er derfor ikke en skjønnhetskonkonkurranse som ligger til grunn når naturområder blir valgt ut til verneområder, selv om mange av dem kunne ha vunnet.

I dag har vi vernet om lag 17% av Norges landareal, fordelt på over 2900 verneområder rundt om i landet. Det er store nasjonalparker, små naturreservater og andre typer verneområder som er opprettet for også å ta vare på arter som trenger beskyttelse, som for eksempel sjøfugler, fjellrev og villrein.

Nasjonalparkene omtales gjerne som juvelene i norsk natur. Nå har vi 39 nasjonalparker på fastlandet og sju på Svalbard.  De skal sikre store og lite berørte områder og være et utvalg av det ypperste vi har av natur i Norge. Det er gledelig at det stadig kommer lokale initiativer for å etablere nye nasjonalparker, og en mulig nasjonalpark i Østmarka i Akershus er ett slikt eksempel.

Vern kan øke attraktiviteten

Verneområder er ikke en isolert del av norsk natur.  Den moderne naturvernpolitikken legger til grunn at verneområdene kan gi store muligheter for verdiskaping og ressursutnyttelse, innenfor de rammene vernet setter.

Svært mange verneområder er attraktive turmål, for friluftsliv og for reiselivet.  Miljøforvaltningen har i de siste årene  jobbet med å utvikle nasjonalparker og andre verneområder som merkevarer.

Parallelt jobbes det også aktivt med å utvikle en god besøksforvaltning i verneområdene.  Målet er både å gi besøkende gode opplevelser, legge til rette for lokal verdiskaping og involvere lokale aktører i bærekraftig bruk. Et viktig verktøy i dette arbeidet er å lage besøksstrategier for verneområdene. Alle nasjonalparker skal ha en besøksstrategi innen 2020.

I Norge har vi over 2900 verneområder. Noen er små og noen er store. Og noen er i nærheten av der du bor.

I Norge har vi over 2900 verneområder. Noen er små og noen er store. Og noen er i nærheten av der du bor. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.

Flere områder vil bli vernet

Vi har kommet langt i arbeidet med å opprette verneområder i Norge. Nasjonalparkplanen og de tematiske verneplanene for våtmark, myr, edelløvskog og sjøfuglområder er i all hovedsak gjennomført.

For å nå målet om et sikre et representativt vern, gjenstår det fortsatt noe arbeid.  Vi mangler noen områder for flere typer natur, særlig skog og marine områder.

Frivillig skogvern har gitt mange nye verneområder de siste årene, og ordningen er blitt godt mottatt hos skogeiere.  Dette er en vinn-vinn ordning for både skogeiere og myndigheter, og det gir et godt grunnlag for at vi kan få til mer skogvern i årene framover.

Også for marine områder og i vernesaker som berører andre typer natur, legges det stor vekt på å få til gode prosesser og å finne gode løsninger for de lokalsamfunn som blir berørt.

Tjener flere hensikter

Naturvernet tjener flere hensikter og gir flere goder for samfunnet. Intakt natur er med på å sikre oss ren luft og rent vann, jord, skog og myr lagrer karbon og kan også redusere effektene av klimaendringer, for eksempel når det gjelder rasfare og flom.

Å sørge for at vi har et mangfold av arter i naturen kan være til nytte for oss på flere områder, for eksempel innen utvikling av medisiner. Hårkjuke er en sopp som lever i skog og bryter ned trevirke.  Den produserer også et super-enzym som dreper kreftceller.  På Hardangervidda lever det en sopp som innholder stoffet cyclosporin. Denne soppen brukes ved transplantasjon og hindrer frastøting av organer ved transplantasjoner.

En livsforsikring

Det er viktig at naturvernet har solid støtte i befolkningen og hos de ulike sektorene som blir berørt av vern.  Ifølge en ny undersøkelse som Miljødirektoratet har bestilt hos kommunikasjonsbyrået Zynk, er en av trendene at befolkningen er engasjert i naturvern, og mener det blir enda viktigere i årene fremover. Folk er bekymret for at arter dør ut og at økosystemer er under press på grunn av klimaendringene.

Miljødirektoratet har et ansvar for å formidle kunnskap om tilstanden i miljøet til befolkningen, og gjør det blant annet gjennom en ny informasjonssatsing da det er viktig å øke forståelsen for hvorfor det er viktig å ta vare på naturmangfoldet.

Ingen vet hva framtida bringer. Når vi sørger for å ta vare på en variert natur, så skaffer vi oss en livsforsikring som kan bidra til å trygge framtida vår.

Både mennesker, vekster og dyr har behov for fristeder der en kan finne ro og rom.  Derfor  verner vi ikke bare for framtida, men også for at alle oss skapninger som lever nå, kan finne ro og rom.

Mer om vern av naturområder

Gullprikklav vokser i den sjeldne norske regnskogen, kjent for sitt spesielle artsmangfold. Bevaring av norsk regnskog er blant mange gode grunner til hvorfor områder vernes.

Gullprikklav vokser i den sjeldne norske regnskogen, kjent for sitt spesielle artsmangfold. Bevaring av norsk regnskog er blant mange gode grunner til hvorfor områder vernes. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.

  • lasseheimdal

    Dette var en veldig god artikkel som begrunner behovet for vern. Den bør være grunnleggende pensum for alle som jobber med arealplaner og naturinngrep. BRA Ellen!

    • Ellenhambro

      Så hyggelig tilbakemelding, takk skal du ha!