Mange byer legger til rette for å dyrke mat, som her på Loenga i Oslo. Foto: Kjersti Dørumsgaard Moxness, Miljødirektoratet

Framtidas vekst må ta hensyn til naturens tålegrenser

Publisert 11. juli 2018
Arter og naturtyper, Internasjonalt

I 2050 er vi over ni milliarder mennesker på kloden. To av tre vil bo i byer og megabyer. Vil det være nok mat, vann, energi og sunt miljø til alle?

I vår del av verden har vi et forbruk av naturressurser som er fem ganger mer enn det naturen tåler. Vi forbruker dermed de ressursene som kommende generasjoner vil trenge for å overleve.

Men vi har bare en jordklode. Som Frankrikes President Emmanuel Macron sa i sin tale til den amerikanske kongressen: Vi har ingen planet B!
Rett før påske la Det internasjonale naturpanelet for første gang fram rapporter om tilstanden for naturmangfoldet i alle regionene i verden og en rapport om naturødeleggelser som følge av menneskelige aktiviteter.
En av rapportene tar opp de store forskjellene i verden i forbruket av naturressursene. I Vest-Europa har vi et økologisk fotavtrykk som viser at vi bruker over fem ganger mer ressurser enn naturens tåleevne. I Afrika ligger dette tallet på mellom en og to, i Norge på nesten syv.

I mange områder har ødeleggelse av naturen gått så langt at vi ikke lenger kan reparere skadene dette påfører naturen.  Om ikke tiltak blir satt i gang raskt, vil den negative utviklingen forsterkes blant annet av befolkningsøkning, økt forbruk, globalisering og akselererende klimaendringer, fastslår rapporten fra naturpanelet.

Naturødeleggelser er dyrt for samfunnet
Mer enn tre firedeler av verdens landområder er vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet. Dette virker inn på livskvaliteten til over 3 milliarder mennesker.  Tap av naturmangfold truer også samfunnsøkonomien og koster verdenssamfunnet mer enn 10 % av de årlige brutto nasjonalprodukter(BNP).
Budskapet i rapportene er alvorlige og ikke til å misforstå: Dersom verdenssamfunnet ikke klarer å hindre og reversere naturødeleggelsene, vil det være vanskelig å stanse tapet av naturmangfold og nå målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 2°C i 2050. Dette vil blant annet ramme vår evne til å produsere tilstrekkelig mat for verdens befolkning.

Lønnsomt å restaurere natur
Naturpanelet presenterte ikke kun dystre framtidsutsikter. Den gode nyheten er at verdens politikere, næringsliv og det sivile samfunn har fått forslag til løsninger som vil kunne forhindre en stadig mer negativ utvikling for naturmangfoldet.  Naturpanelet presenterer flere forslag til hvordan samfunnsutviklingen kan bli bærekraftig, samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet.
Ved å restaurere ødelagt natur, får vi en fortjeneste som er gjennomsnittlig ti ganger større enn utgiftene.
Det kreves at ulike sektorer, som jordbruk, skogbruk, energi, vann og infrastruktur, jobber bedre sammen om løsningene.  Byplanleggingen må inneholde tiltak som satser på grønn infrastruktur, rensing av forurenset grunn og kloakk og restaurering av elver.

Smartere bruk av arealene
Naturpanelet peker også på at det er behov for grunnleggende nytenkning i
politikk og skattesystemer ved blant annet å fase ut miljøskadelige subsidier, samt å styrke at ulike sektorer jobber sammen om teknologiske løsninger. Det er også nødvendig å se nærmere på priser og avgifter knyttet til forbruk.
Naturpanelets analyser og forslag til løsninger handler ikke bare om miljø, men om hvordan vi skal utvikle samfunnene våre, nasjonalt og globalt for å berge kloden og livsgrunnlaget vårt.
Oppsummert er budskapet at vi må bli smartere i hvordan vi produserer varer, bruker naturressursene og utnytter arealene.   Veksten må operere innenfor planetens tålegrenser.

Klimaendringene fører til ødeleggelse av natur. Det rammer matproduksjonen i mange land i verden. Foto: Shutterstock/IPBES

Solid kunnskapsgrunnlag 
Naturpanelet, som ble opprettet i 2012 etter modell fra FNs klimapanel, har  den viktige oppgaven med å levere solid, vitenskapelig kunnskap og analyser om tilstanden for verdens naturmangfold og økosystemer. De 130 land som i dag er medlemmer av panelet, er både bestillere og brukere av rapportene.  Næringslivet og det sivile samfunnet vil også ha stor nytte av denne kunnskapen.
Som for klimarapportene, er naturpanelets rapporter produsert gjennom en storstilt global kunnskapsdugnad, hvor også norske fageksperter deltar.  Mer enn tusen eksperter fra hele verden går gjennom og vurderer den nyeste faglitteraturen som er publisert.

Naturpanelet driver ikke egen forskning eller miljøovervåking, men oppsummerer status for kunnskapen basert på tusenvis av vitenskapelige studier. I tillegg har naturpanelet som prinsipp at utredningene skal anerkjenne og respektere urfolkskunnskap, tradisjonell og lokal kunnskap.
Informasjonen i utredningene skal være relevant for beslutningstakere og forvaltningen, men politisk nøytral. Resultatet er en samling av kunnskap som blir en state-of-the art innen de ulike temaene.
FNs klimapanel har gjennom flere tiår vist hvor avgjørende det er å ha et solid, vitenskapelig grunnlag for klimaarbeidet og etablere dette som en felles virkelighetsforståelse for utforming av klimapolitikken.

Nye globale mål
Naturpanelet er i startfasen med å bygge opp tilsvarende kunnskap for naturen.  Rapportene vil være sentrale når verden skal bli enige om nye globale mål for naturmangfold. Disse skal vedtas på partsmøtet for konvensjonen for biologisk mangfold (CBD)  i Beijing i 2020.
Trondheimskonferansen om biologisk mangfold som Miljødirektoratet arrangerer for niende gang i 2019, blir en viktig etappe i dette arbeidet. Der skal vi blant annet diskutere hvordan naturpanelets globale utredning kan bidra til å fastsette de nye målene.
Miljødirektoratet er nasjonalt knutepunkt for naturpanelet og koordinerer det nasjonale arbeidet inn mot panelets.
Å styrke kunnskapen og samhandlingen mellom politikk og vitenskap er en forutsetning for at verden skal lykkes med å ta vare på naturen for framtida. Å beskrive problemene og den faktiske tilstanden, er starten.  I 2019 får verden levert den første hovedrapporten fra naturpanelet. Den skal bli det hittil beste kunnskapsgrunnlaget som verdens regjeringer kan bygge sin politikk på.