Arbeidere uten beskyttelsesutstyr tar fra hverandre skip som er kjørt opp på stranden i byen Chittagong i Bangladesh. Foto: Andreas Ragnarsson - Courtesy of NGO Shipbreaking Platform.

Arbeidere uten beskyttelsesutstyr tar fra hverandre skip som er kjørt opp på stranden i byen Chittagong i Bangladesh. Foto: Andreas Ragnarsson - Courtesy of NGO Shipbreaking Platform.

Skrapesjuken

Publisert 30. august 2018
Avfall, Hav og kyst, Internasjonalt, Kjemikalier, Tilsyn

Harrier-saken har forhåpentligvis vært en vekker for norske redere som prøver å tjene noen ekstra kroner på å skrape skipene sine på strender i land som ikke stiller krav til sikkerhet og miljø.

Det var tilfeldigheter som gjorde at vi oppdaget dette skipet, som høyst sannsynlig var på vei ut av Norge for å bli hugget opp på en strand ved kysten i Gadani noen mil fra Karachi i Pakistan.

Les også: Miljødirektoratet pålegger Harrier å bli i Norge

En motorsvikt utenfor jærkysten satte en stopper for planene. Nå, etter halvannet år, er skipet på vei til Tyrkia. Norsk Gjenvinning tok på seg oppdraget med å hente inn tillatelser og sende det til opphugging i et lovlig anlegg.

Stanset etter tips

Harrier-saken er unik i Norge. Aldri før har et skip blitt hindret på sin ferd mot ulovlig skraping på strender, såkalt beaching, hvor arbeiderne jobber under ekstreme forhold med stor fare for liv og helse, og hvor miljøkravene er lik null.

Det var Miljødirektoratet som sammen med Sjøfartsdirektoratet og Kystverket og etter tips fra Bellona og NGO Shipbreaking Platform, fikk stoppet Harrier. Vi er glad for at Økokrim prioriterer vår anmeldelse av Julia Shipping Inc og Eide Marine Eiendom AS for forsøk på ulovlig eksport av avfall.

Les også: Miljødirektoratet anmelder Harrier-eiere

Saken fortsetter under bildet

Lasteskipet Tide Carrier, som siden har skiftet navn til Harrier, fikk motorstopp utenfor Jæren 22. februar hvor Kystverket iverksatte en statlig redningsaksjon. Foto: Kystverket.

Lasteskipet Tide Carrier, som siden har skiftet navn til Harrier, fikk motorstopp utenfor Jæren 22. februar hvor Kystverket iverksatte en statlig redningsaksjon. Foto: Kystverket.

Harrier-saken representerer imidlertid bare toppen av isfjellet. 65 prosent av alle skip som ble skrapet i 2017, ble sendt til beaching. Tallene er fra NGO Shipbreaking Platform, en EU-finansiert samleorganisasjon for miljø-, arbeider- og menneskerettigheter. Flere av skipene har vært på norske hender.

Mangler internasjonalt regelverk

Hvorfor sendes så mange skip til beaching samtidig som de negative konsekvensene for arbeidernes helse og miljøet er så godt kjent

Dagens Næringsliv har den siste tiden skrevet flere saker om temaet. Beskrivelsene i avisene viser hvor komplisert og omfattende markedet for skraping av utrangerte skip er. Det er store penger i metallet fra disse skipene, og millioner å tjene på å selge til mellommenn som gjennom stråselskaper og utnytting av internasjonale regelverk, sender skipene der hvor det er billigst å hugge dem opp og ingen krav til hvordan det skal skje.

Saken fortsetter under bildet

Mellom 150 og 200 skip skrapes årlig i Chittagong, som gjerne omtales som stedet hvor «ships go to die». Foto: Studio Fasching.

Mellom 150 og 200 skip skrapes årlig i Chittagong, som gjerne omtales som stedet hvor «ships go to die». Foto: Studio Fasching.

At man ennå ikke har lyktes med å bli enige om et helhetlig internasjonalt regelverk som forbyr beaching, gjør det mulig for redere å fortsette som før. I dag er det bare skip som oppholder seg i EU/EØS når de skal vrakes, som er omfattet av beachingforbudet.

Ikke greit

Et nytt EU-regelverk gir håp om bedring. Skipsgjenvinningsforordningen blir sannsynligvis implementert i norsk regelverk i løpet av høsten. Den vil gjelde for alle skip som seiler under EU-flagg og/eller norsk flagg, og stiller krav til at skip skal hogges opp på anlegg som står på en spesifikk liste. Denne listen inneholder anlegg i EØS-området og anlegg utenfor EU som kommisjonen har godkjent.

Miljødirektoratet anbefaler redere å hugge opp skip ved de anleggene som står på denne listen uavhengig av hvilket flagg skipet seiler under. Det er ikke greit å utsette arbeidere og natur i andre land for helse- og miljøfare fordi man ønsker å tjene noen ekstra kroner når skipet skal skrapes. Harrier-saken har forhåpentligvis vært en vekker for rederinæringen