Foto: Mostphotos/MikaelDamkier

Ta klimasats nå, rådmann!

Publisert 28. november 2019
Klima

Kjære rådmann, eller kommunedirektør. Er du en av dem som har satt hele organisasjonen i gang med å kutte utslipp av klimagasser? Eller er du en av dem som ikke vet helt hvor du skal starte?

Jeg håper du leser videre, uansett hvor langt dere har kommet. Så skal du få noen gode grunner til at du som toppleder må ta eierskap til klimaarbeidet, og noen helt konkrete tips som vil gjøre jobben lettere.

Fram til i dag har det ofte vært ildsjeler i administrasjonen, politikken eller blant innbyggerne som har drevet klimaarbeidet i kommunene framover. Men ildsjelelens innsats er ikke nok.

Norge har en klimalov som sier at utslippene skal ned med minst 40 prosent innen 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det innebærer at utslippene må reduseres med 80-95 prosent – i løpet av tre tiår.

Nå må klimaarbeidet i kommunene opp på et nytt nivå, der alle deler av kommunen har mål, planer og rutiner for å kutte utslipp systematisk. Det skjer bare om du går helhjertet inn for det.

Hva er så kommunenes ansvar? Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning slår fast at kommunene skal ta hensyn til klima i overordnet planlegging og myndighetsutøvelse. Kommunene bør ha ambisiøse mål for utslippsreduksjoner, og de skal bruke et bredt spekter av roller og virkemidler for å nå målene.

Kommunene er også lovpålagt å fremme klimavennlige løsninger i offentlige anskaffelser, og plan- og bygningsloven pålegger kommunene å ta klimahensyn i planarbeidet. Gjennom planarbeid og i rollen som samfunnsutvikler kan kommunen også bidra til å kutte utslippene til innbyggere og lokalt næringsliv.

Det første du bør gjøre er å få oversikt over utslippene. På nettsidene våre finner dere regnskap for klimagassutslipp i alle landets kommuner, og maler for å beregne klimaeffekten av ulike tiltak. Så setter dere mål for utslippskutt – for virksomheten som helhet, og for de ulike enhetene og foretakene. Involver ledere, medarbeidere og politikere, og sørg for at målene er godt forankret.

En rapport KS fikk laget for noen få år siden, kalt «Kortreist kvalitet», peker på behovet for strategier med konkrete føringer for klimaarbeidet på de fleste arbeidsområdene: Arealbruk, infrastruktur, transport, kommunale tjenester, boligpolitikk, helse, næringsutvikling, sysselsetting med mer – samt en gjennomgripende vurdering av hvordan kommunens virksomhet bør organiseres.

Be enhetene rapportere status for klimaarbeidet regelmessig. Knytt det til øvrige budsjett- og styringsprosesser. Ros og løft fram dem som innfrir. Følg opp dem som trenger hjelp. Vis fram klimaarbeidet for egne ansatte og innbyggerne, og bygg stolthet.

Denne uka åpnet Miljødirektoratet for nye søknader om Klimasats-støtte til kommuner og fylkeskommuner. Over 250 millioner kroner skal deles ut i 2020. Søknadsfristen er 15 februar. Det er en fleksibel ordning som passer både små og store kommuner.

Siden 2016 har rundt 950 prosjekter fått Klimasats-støtte. På Miljøkommune.no ligger søknader, tilsagn og rapporter fra disse prosjektene – en gullgruve av kunnskap for den som planlegger tiltak.

Vi har også veiledere som spenner fra å lage klima- og energiplan til å etablere ladepunkter til kommunale tjenestebiler, og regelmessige webinarer der kommuner og fagfolk deler tips og erfaringer.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har kriterieveivisere som gjør det enklere å stille klimakrav i anskaffelser. Trenger du inspirasjon, sjekk Klimapodcast fra Miljødirektoratet – også denne er skreddersydd for kommunene.

Drahjelp kan du få ved å samarbeide med nabokommunene og fylkeskommunen. Da får dere kanskje de ressursene som trengs for å få snøballen til å rulle.

Det er også viktig å spille de folkevalgte gode på klima. Ofte er det fra politikerne initiativene kommer, og da må administrasjonen følge opp og gi dem et godt, faglig beslutningsgrunnlag. Er det administrasjonen som tar initiativet, så ta politikerne tidlig med på råd og gi dem god informasjon.

Behovet for omstilling vil påvirke nasjonal og internasjonal politikk og økonomi framover, og gi rask teknologisk utvikling. Et framoverlent klima- og omstillingsarbeid gjør det lettere å beholde og skape nye arbeidsplasser når etterspørselen etter mer klimavennlige varer og tjenester øker.

Husk at det også kan være penger å spare på en del klimatiltak. Hva om dere erstatter fossilbiler med elbiler og elsykler? Erstatter en del reiser med digitale møter? Og reduserer transportbehovet gjennom god areal- og transportplanlegging?

Mange – ikke minst unge mennesker – er opptatt av å bo i et sunt miljø og jobbe for en framtidsretta arbeidsgiver. De ser hvilke krefter som er i sving. Klimaarbeidet kan og bør brukes for å gjøre kommunen attraktiv for næringsliv, arbeidstakere, studenter, turister og innbyggerne.

Utfordringene er store, men det ligger også mange muligheter i å integrere klimaarbeidet skikkelig i kommunens planer og styringsprosesser. Og du som rådmann er den aller viktigste personen for å få til dette!