Fra neste år (4.juli 2020) blir det forbudt å selge produkter med for høyt innhold av PFOA, som for eksempel skismøring. Foto: Miljødirektoratet

Fluor under skiene- toppen av et isfjell

Publisert 11. desember 2019
Kjemikalier

Det store fluorsjokket i skismørernes blodprøver- Dagbladets artikler i serien Glidens Pris forteller dramatiske historier om den høye prisen mennesker, dyr og natur betaler for å ha god glid under skiene. Men de farlige perfluorerte stoffene i skismøringen er bare toppen av et isfjell.

Det finnes om lag 5000 forskjellige slike stoffer i tusenvis av ulike produkter. Mange av dem har du og jeg i hjemmene våre. Det er ikke hvert produkt vi er bekymret for, men mengden slike stoffer mennesker og miljø utsettes for. Perfluorerte stoffer (PFASer) tilsettes i alt fra skismøring, allværsjakker og andre klær, til kjeler, kosmetikk og bakepapir. For å nevne noen.

Fellesnevneren er at de tilfører produktene egenskaper som ekstra god glid på snøen, forhindrer at mat setter seg fast i stekepanna og gjør klærne mindre skitne og våte.

Vi introduseres stadig for nye produkter som gjør hverdagen vår enklere, men de har en alvorlig ulempe. Flere av stoffene har et bredt spekter av effekter som er skadelige for helsa til dyr og mennesker og for miljøet. Omfattende studier og forskning har gitt oss kunnskap om at de kan forårsake leverskader og fosterskader, påvirke immunforsvaret og kolesterolnivå. Det er mistanke om at de kan være kreftfremkallende.

Introdusert på 1950-tallet

PFASene har vært brukt både i industrielle prosesser og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Siden den gangen har bruken av stoffene og i antall nye produkter bare økt og økt, nettopp fordi de har svært praktiske egenskaper. Problemet med stoffene er at de er så stabile at de i liten grad brytes ned, og at de spres over hele kloden gjennom vann- og luftstrømmer. De hoper seg opp i næringskjeden, noe vi ser for eksempel i Arktis, der det er funnet høye verdier av PFAS i blodprøver hos isbjørn.

Finnes overalt

Hvorfor kan vi ikke bare forby stoffene når de er så farlige? Svaret på det er at jo det gjør vi! Miljødirektoratet jobber på flere fronter med å bli kvitt de verste og farligste stoffene. Å skaffe god nok kunnskap om hvor og hvordan stoffene opptrer i miljøet, er første skritt på veien. Tusenvis av prøver i dyr og natur flere steder i Norge er analysert. Norske forskere har gitt oss verdifull informasjon om effektene, og resultater fra miljøovervåking viser at de finnes overalt.

Norge en pådriver for forbud

Den overbevisende dokumentasjonen fra norske og internasjonale forskningsmiljøer har vært grunnlaget for at vi har kunnet være en pådriver for å få til strengere reguleringer, utfasing og forbud av de verste miljøgiftene internasjonalt.

Norge er et foregangsland i det internasjonale arbeidet med å regulere miljøgifter, både gjennom EUs kjemikalieregelverk Reach, og i globale miljøgiftkonvensjoner. Vi var det første land i verden som forbød det perfluorerte stoffet PFOA.

Det er omstendelige prosesser med å få igjennom reguleringer og forbud av stoffene. Når det finnes omlag 5000 PFASer i ulike produkter, blir fremgangsmåten med å forby ett og ett stoff uoverstigelig. For å få opp farten i dette arbeidet, blir hele grupper av stoffer, til sammen omlag hundre PFASer som kan brytes ned til PFOA, forbudt fra og med neste år i Europa. Dette er også noe Miljødirektoratet gikk i bresjen for, sammen med Tyskland.

Forbudet er en milepæl i det internasjonale arbeidet med å kvitte oss med disse stoffene, og innebærer at det blir forbudt å produsere stoffene og at alle produkter må være PFOA-fri. Nå jobber vi videre med å få på plass flere internasjonale forbud, og er opptatt av at bruk og utslipp av hele gruppen PFASer fases ut. Vi må også forhindre at PFASer vi vet mindre om tas i bruk som erstatning for de vi forbyr.

Foregangsvirksomheter

Kampen mot de farlige stoffene kan ikke gjøres av myndighetene alene. Selv om stadig flere blir forbudt og streng regulert, introduseres stadig nye på markedet. Ifølge prognoser fra FN-rapporten Global Chemicals Outlook II ventes det en dobling av produksjon av kjemikalier innen 2030.

Det er derfor helt avgjørende at industrien høyner ambisjonene sine om å utvikle fluorfrie alternativer og satser langt sterkere på innovasjon og produktutvikling. Vi ser at flere virksomheter har skjønt dette og gjør en god jobb med å finne gode alternativer til PFASene.

Jeg vil trekke frem off-shore industrien i Norge som et forbilde her. Bransjen er storforbrukere av brannskum, og har tidligere sluppet ut betydelige mengder PFAS-holdig brannskum. De siste årene er brannskum som brukes i off-shore virksomhet blitt fluorfri uten at dette har gått utover sikkerheten.

Flyplasser i Norge bruker også mye brannskum daglig i sine beredskapsøvelser. Avinor og forsvaret har vært i front her og har gått over til fluorfrie alternativer. Samtidig har den tidligere bruken av fluorholdig brannskum ført til store forurensningsproblemer, og Miljødirektoratet krever nå at det ryddes opp i forurenset jord rundt flyplassene.

Andre virksomheter, som COOP i Danmark og Hennes & Mauritz, har også vært i forkant av regelverket og faset ut bruk av PFAS i produkter de selger. Det norske skiforbundet forbød i fjor bruk av fluorsmøring i barneskirenn.

Jeg vil også berømme responsen fra det internasjonale skiforbundet (FIS), som nå helt nylig bestemte at det fra neste sesong også skal bli forbudt med fluorsmøring i alle internasjonale renn. Dette er eksempler som andre bør bli inspirert av!

Litt mindre perfeksjonisme

Forbrukere kan også bidra til at utviklingen går raskere ved blant annet å velge svanemerkede produkter, da disse ikke inneholder miljøgifter. Det er et godt råd å være skeptisk til produkter som er tilført egenskaper som gjør dem vann-, fett- og smussavstøtende. Kan vi venne oss til at alt vi omgir oss med, ikke trenger å være 100 prosent perfekt? Vi kan vel fortsatt ha glede av å gå på ski, selv om vi har litt dårligere gli?